Mitt hjemsted, min stemme og min framtid
Fem unge har tatt utfordringen med å lage et kunstnerisk verk ut ifra høringsrunden til Lillestrøm kommunen sin arealplan. Ikke en helt enkel oppgave. De fem unge har fått en innføring i hva en arealplan er, og gitt seg i kast med et kreativt svar på spørsmålet «hva er viktig for meg der jeg bor?». Form og innhold valgte de helt selv. Det har blitt en låt, to monologer, en musikkvideo og foto.
Av Sidsel Quist Bjerke Hommersand
Blir alle unge hørt?
Medvirkning er blitt et «buzz-ord». Også innenfor kunst- og kulturfeltet, til både diskusjon og uenighet. Barn og unges kulturmelding, «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge» (Stortingsmelding nr. 18) understreker flere ganger viktigheten av medvirkning fra barn og unge innenfor det kunst- og kulturtilbudet de har rett på å få. Hele stortingsmeldinger har utgangspunkt i nettopp en medvirkningsprosess – «BUSK-rapporten».
For dem som har holdt på med medvirkning for og med barn og unge, vet man at man alltid kommer til spørsmålet; får vi fram alle stemmene? Er det bare «de flinke og engasjerte» stemmene vi hører? Hva med representasjon og de uorganiserte unge?
Jeg vil skryte av Lillestrøm kommune. Vi har vært ganske flinke til nettopp å sikre ung medvirkning. Vi har et velfungerende Ungdomsråd, som følger den politiske saksprosessen. Vi har beholdt en variant av barn og unges kommunestyre med representanter fra alle elevråd i kommunen, og vi har klubbstyrer på alle fritidsklubbene og ungdomshusene. Vi har hatt flere store medvirkningsprosesser rundt planer og utfordringsområder, der mange barn og unge har vært naturlige deltagere. Vi har faktisk også en egen Ungdomsredaksjon som lager relevant innhold til unge innbyggere på Instagram og YouTube. Allikevel stiller vi oss ofte det samme spørsmålet – får vi løftet alle unge stemmer?
Barnekonvensjonens artikkel 12, 13 og 31, er grunnmuren vi bygger tjenestetilbudet til unge innbyggere på i kommunalområdet Kultur. Jeg pleier å si at jeg har tatovert Barnekonvensjonen på ryggraden for ikke å glemme unges rett til å si sin mening, til ytringsfrihet og rett til fritid og hvile og til å delta i kunst og kulturliv.
Fakta
«Mitt hjemsted, min stemme og min framtid» – Kreativ ung medvirkning (2022) er en medvirkningspilot, hvor formålet var å undersøke om medvirkning kan ha andre former enn de tradisjonelle og å vise at man kan si sin mening på mange måter. Medvirkningspiloten var del av et større prosjekt i Lillestrøm kommune kalt «Kreativ kommune», med støtte fra Kulturtanken.
Kunstneriske verk som høringssvar
Medvirkningsprosesser blir allikevel preget av tradisjonelle workshops rundt runde bord, Post-it lapper og gode formuleringer som passer inn i rapporter og kommunale saksfremlegg.
Hvordan åpner vi ytringsmuligheten ut over det velformulerte og artikulerte? Hvordan får vi perspektivet til de som ikke føler seg hjemme i formen til det offentlige ordskiftet?
Vi fikk en mulighet gjennom Kulturtankens tilskuddsordning «Innretning av ordning for barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging». Vi fikk midler til pilotprosjektet «Kreativ kommune».
Utgangspunktet for en kreativ medvirkningsform ble Lillestrøm kommunes arealplan som skulle på høring før politisk behandling. Fem unge tok utfordringen med å lage et kunstnerisk verk som høringssvar. De fem unge fikk en innføring i hva en arealplan er, og ga seg i kast med et kreativt svar på spørsmålet «hva er viktig for meg der jeg bor?». De fikk hjelp av en profesjonelle mentorer fra scenekunst- og musikkfeltet og fra filmproduksjon. Form og innhold valgte de selv. Mentorene gjorde et arbeid med å formulere og beskrive prosessen ungdommene var igjennom og hva de jobbet med å formidle. Resultatet ble en ballade, to monologer, en hip-hop låt med musikkvideo og foto. Verkene står sterkt for seg selv, men utfylles av mentorenes beskrivelse og ikke minst tittelen på verket:
«Kjenne Meg Hjemme» (Ballade): Verket er en «hommage» til hjembyen. Verket svarer på spørsmålet «Hva er viktig for deg der du bor?» i form av å poengtere hva som har vært viktig for ungdommen opp igjennom oppveksten. Verket kan bidra som en påminnelse til hvilke visjoner det kan være interessant å bevare fra tidligere kommunale prosjekter.
«Gjennom musikk og sang får jeg formidlet en stemning som jeg ikke alltid kan få frem med kun ord. Ved å ta i bruk ulike verktøy og musikkeffekter, kommer det ønskede budskapet mye mer frem.»
Astrid Lund
«Bare stå sånn og tenk litt på livet» (hip-hop/musikkvideo/foto): Beskriver viktigheten av et Kulturverksted for ungdom: ungdommene sier blant annet at sangene deres er en mulighet til å få utløp for følelser og bearbeide situasjoner de er i. Det å få rast fra seg med et sinna «alter ego» kan være et sunt utløp som også kan gagne samfunnet på flere måter
«Unnskyld» (monolog): (…) verket svarer ut spørsmålet «Hva er viktig for meg der jeg bor?» på den måten at det viser at nærmiljøet er en del av livet. At konfliktene, situasjonene og relasjonene oppstår på plassen der man bor.
«En monolog på bussen» (monolog): Voksne og samfunnet stiller krav og forventninger om gode karakterer og resultater på skolen. Men ungdommen kommer seg ikke frem, grunnet utfordrende kollektivtilbud.
Alle verkene ble gitt et digitalt uttrykk, enten som en liten novellefilm eller som innspilt lyd, og satt sammen til en helhetlig film. Også dette arbeidet utført av en ungdom. Filmen, sammen med bilder og rollups med tekst ble utstilt i Lillestrøm bibliotek, og mulig for alle innbyggere å få med seg. Utstillingen ble tatt opp igjen i rådhuset utenfor kommunestyresalen når arealplanen skulle opp politisk, godt synlig for politikere som skulle beslutte saken.
Hva har vi erfart?
– At kreativitet tar tid, og ikke er like fort gjennomført som en workshop-dag. Men, har en kreative høringsuttalelser noe for seg? Fikk vi frem noe annet enn Post-it lapper og gode formuleringer, og fikk vi fram andre stemmer? Jeg vil hevde «ja». Ungdommene som deltok, er alle faste brukere av kulturtilbud i kommune; kulturskole, kulturverksted Villa Cara og Unge Viken teater sitt «Ung tekst» tilbud. De er derimot ikke medlemmer av Ungdomsrådet eller Barne- eller Ungdomstrinnsråd. Vi traff noen vi ellers ikke treffer med dette temaet. Og at medvirkningen kom i en kreativ form, gjorde også noe med lytteren og mottakeren. Den unge ytringen fikk en annen valør – mottakeren kunne forstå noe ut over det rent konkret, tekstlige. Kunsten starter der vanlige ord stopper, og er en viktig yttringsfrihetsform.
