Kunst og kultur gir innovative samfunn
Innovasjon betyr nyskaping. Kunst og kultur gir oss trening i å være kreative, i å omgås hverandre og å finne nye løsninger for samfunnet vi bor i, sier forsker og samfunnsutvikler Grete Waaseth i Distriktssenteret.
Av Tove Lofthus
Målet som forsker er å hente frem den kunnskapen som ikke finnes. Vi trenger å få stille de gode spørsmålene og være åpne for å utforske det ukjente. Ikke så ulikt det vi gjør innenfor mange ulike kulturaktiviteter, forklarer Grete Waaseth. Det er stort behov for innovasjon i offentlig sektor, holder hun frem, og peker på at vi i stadig sterkere grad trenger å forestille oss hvordan vi kan komme til å ha det på en annen måte enn i dag, inn i fremtiden.
Fakta
Distriktssenteret er et nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling under kommunal- og distriksdepartementet. Senterets primære oppgaver er kunnskapsbygging, formidling og politikkutforming.
Vi må finne løsninger på alt fra klima- og miljøspørsmål til utenforskap, ensomhet og demokratiutfordringer. Da er det bra å ha trening på å forestille seg noe, enten du har øvd på visualisering i skolekorpset eller på revyscenen.
Dette er noe av det som gjør at kunst og kultur bidrar til en høyere innovasjonskapasitet i samfunnet vårt. Kunst og kultur kan bidra til at vi ikke går oss fast i et mønster, men klarer å forestille oss og visualisere et godt samfunn, bedre enn det vi har i dag, og hvordan vi skal komme oss dit, sier samfunnsutvikleren.
Motivasjon er et annet stikkord for å få til nyskaping. Framtidssamfunnet vi skal lage, må vi være sammen om å skape, og gjennom ulike kulturelle fellesskap finner vi motivasjon til å delta. Grete Waaseth minner oss om at frivillighet er satt sammen av fri, villig og het – altså en fri vilje og glød for det vi gjør. I næringslivet snakker en om doble bunnlinjer, en for samfunnseffekten og en for økonomisk effekt av det som produseres. Og, det kan forsterke bunnlinjen for både bærekraftig samfunnseffekt og økonomi at alle får en plass i arbeidslivet ut fra egne forutsetninger. Forskeren Grete viser også til at innenfor forskningsmetodikken så blir benevnelsene «hygienefaktorer» og «motivasjonsfaktorer» noen ganger brukt. Hun forklarer at de første kan være en trygg skolevei, eller infrastruktur som buss og ferje, og de andre kan for eksempel være barnekor og andre kulturtilbud.
Kulturens kraft er mangesidig, den skaper samhold, utviklingskraft og engasjement. Men likevel er det slik at i samfunnssammenheng så får «hygienefaktorene» ofte hovedfokus, mens «motivasjonsfaktorene» blir nedprioritert og satt på vent.
Vi gjør oppmerksom på at Grete Waaseth har skiftet jobb etter dette intervjuet. Hun jobber nå for KSF – Kommunenes strategiske forskingsorgan, tilsatt i Trondheim kommune, hvor hun skal jobbe med å fremme forsking i kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal.
