Kulturfeltet er en sterk drivkraft i samfunnsutviklingen

Fremtidens utfordringer gjør at vi må tenke smartere, utnytte ressursene våre bedre, og se politikkområder i tettere sammenheng. Dersom vi løfter kulturpolitikken sterkere inn i samfunnsutviklingen, kan det gi et fortrinn i disse prosessene.

Av Line Anni Solbakken
Bilde av artikkelforfatter
Innleggsforfatter Line Anni Solbakken

Noen av utfordringene kommunesektoren vil stå i fremover er at flere eldre gir økte helse- og omsorgsbehov, trangere økonomi krever tøffere prioriteringer, flere står utenfor samfunns- og arbeidsliv, klima-, natur- og miljøutfordringene tiltar, og demokratiet utfordres fra flere hold. Kan vi da satse på kultur?, vil noen kanskje spørre seg. Ulikt tankesett, ulik kompetanse, og ulike måter å jobbe på kan være kompletterende, og ulike sektorer kan i større grad løfte hverandre, fremfor å konkurrere om ressursene. Kulturpolitikken kan bidra inn mot klimapolitikken, skolepolitikken, helsepolitikken osv., og næringspolitikken, utenrikspolitikken og skolepolitikken kan bidra inn mot kulturpolitikken. Livet leves ikke i adskilte fagområder, samfunnet består av en uendelig stor vev av tråder som binder det hele sammen. Tråden av kultur er en gulltråd vi gjør lurt i å flette inn med stor bevissthet.

Fakta

Line Anni Solbakken er spesialrådgiver kultur hos KS Kommunesektorens organisasjon. KS ønsker å styrke sin innsats på kulturfeltet. 

Fremtiden trenger kulturens kraft

Med et stort fokus på at digitale tjenester skal løse mange av oppgavene i omsorgssektoren, vil utenforskapet og behovet for menneskelig kontakt kunne øke. Da er kulturfeltets arenaer og metoder noe vi i større grad kan se til. Nylig fikk Demenskoret stor oppmerksomhet på NRK, som ett av mange potensielle tiltak på tvers av sektorer, som bidrar til økt livskvalitet hos eldre og syke, og som fremmer folkehelse. Når de økonomiske rammene er trange blir også innovasjon stadig viktigere, vi må finne bedre måter å løse ting på. Kulturfeltets kompetanse på prosjektarbeid, kreative prosesser og omfattende tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, er kanskje en noe ufullbyrdet ressurs i et større samfunnsperspektiv. Å inkludere kulturfaglig kompetanse i strategisk byutvikling eller i utviklingen av en liten distriktskommune kan gi viktige perspektiv som bidrar til eksempelvis økonomisk verdiskaping, sosiale møteplasser og et mer inkluderende samfunn. Når flere står utenfor samfunns- og arbeidsliv, hvilket også angår kultursektoren, så er den offentlige tilretteleggingen for kunstnerarbeidsplasser gjennom prosjektstøtte, stipender, priser, kompetansesenter, klyngesamarbeid, Co-working spaces, kunstinkubatorer osv. en del av de viktige samfunnstiltakene. 


Kultur- og idrettssektoren må også ta sitt ansvar for klimaet på lik linje med andre sektorer, og det jobbes konstruktivt med å utvikle mer klimavennlige løsninger. Samtidig er kulturfeltet i kraft av seg selv og de aktivitetene og opplevelsene det frembringer, en sterk ressurs i arbeidet med sosial bærekraft. Bibliotekene er eks. åpne og gratis for alle, og en viktig arena for læring, meningsutveksling, refleksjon og verdidannelse. Dette leder oss også over til at kulturpolitikken har en svært viktig rolle i å sikre viktige strukturer for et levende demokrati. Kunsten er en arena for frie ytringer, og kommunesektoren bidrar til å sikre dette gjennom flere ulike tiltak. Blant annet gjennom fribyordningen som gir beskyttelse til forfulgte og truede kunstnere.

Kulturfeltets kompetanse på prosjektarbeid, kreative prosesser og omfattende tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, er kanskje en noe ufyllbyrdet ressurs i et større samfunnsperspektiv

Mangfoldig verdiskaping

Det unike med kulturfeltet er at det treffer hele samfunnet, fra vugge til grav, og vi berøres både intellektuelt og emosjonelt. Kulturfeltet skaper et mangfold av verdier og bærer i seg en sterk utviklende kraft. Begrepene egenverdi og samfunnsverdi har i mange kulturrelaterte debatter imidlertid blitt satt opp mot hverandre, men én verdi trenger ikke utelukke andre verdier, og kulturpolitikken kan fint ha flere formål uten at dette rokker ved kulturens verdi i seg selv. Kulturpolitikken angår alle kommunenes roller, som politikkutformer, tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Fylkeskommunen har også fått en forsterket samfunnsutviklerrolle de siste årene, og her er ikke minst kulturfeltet relevant. Kultur er ikke et overskuddsfenomen, det er kanskje spesielt i krevende tider at behovet for fellesskap, identitet, samhold og ytringsarenaer kommer til syne. Samfunnsplanlegging som tar inn dette perspektivet vil kunne ha et sterkt fortinn i møtet med fremtiden.