Kulturens betydning
Kultur har en betydning i ulike samfunn over hele verden. Men hva betyr egentlig det sanne, det gode og det skjønne for den enkelte og for samfunnet? Hvorfor forbød Taliban musikk, og hvilken klokskap utøver norske politikere?
Av Thomas Hylland Eriksen
Vi må begynne et sted, så hvorfor ikke med Abraham Maslows behovspyramide? De fleste kjenner til at selvrealisering er øverst på pyramiden, og at basale fysiologiske behov lå nederst. Dette skulle i så fall bety at en rekke andre menneskelige behov måtte tilfredsstilles før man kom til pyramidens topp.
Først kommer de fysiologiske behovene, deretter trygghet og sosiale behov for tilhørighet og kjærlighet. Når disse er dekket, står behovet for anerkjennelse for tur, før selvbevisst personlig vekst, altså selvrealisering.
Det er noe å lære av Maslow. I et samfunn som ikke kjenner materiell knapphet, vil andres anerkjennelse være en viktig knapphetsressurs. Den mette har mange drømmer, den sultne bare én. Likevel er Maslows modell misvisende og overforenklende.
Behovspyramiden ser nemlig bort fra det sanne, det gode og det skjønne, alt som ikke kan måles, livets salt og pepper. Slik sett er den et farlig redskap i hendene til politikere som elsker tall og grafer, og som vurderer kunnskap ut fra potensiell inntjening, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Som forsker og lærer i et såkalt unyttig fag, har jeg kjempet mot denne holdningen hele mitt liv, riktignok uten merkbart resultat.
Fakta
Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved universitetet i Oslo. Han er forfatter av en lang rekke bøker og faglige publikasjoner, blant annet læreboken «Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi». Flere av bøkene hans handler om identitet, menneskets forhold til tid og hva som gjør livet verdt å leve. Arbeidene hans er oversatt til over 30 språk.
Nyttig når man minst venter det
Hvorfor skal unge mennesker lære om de intrikate slektskapssystemene hos australske urfolk, om gaveutveksling på stillehavsøyer og treskjæring hos makondene i Mosambik, når de ikke kan bruke denne kunnskapen til noe? Mitt svar er at slik kunnskap utvider horisonten og beriker livet, og at den dessuten kan vise seg å være nyttig når man minst venter det. Forskjellen mellom grunnforskning og anvendt forskning er jo at grunnforskningen er så mye mer anvendelig. Den kan nemlig brukes til hva som helst. Da jeg forsøkte å forstå Balkan-krigene på nittitallet, hadde jeg stor glede av kunnskap om stammefeider i Sør-Sudan. Logikken var nemlig den samme, de mulige løsningene likeså.
Men det var ikke det jeg skulle si. Iallfall nesten ikke. Hvorfor må mennesker skape noe som er ulønnsomt, men vakkert og meningsfylt? Det virker som om de kaster bort tiden. Det meste av musikken jeg hører på, lages av folk som enten lever fra hånd til munn, får stipender eller har en deltidsjobb.
Også materielt lutfattige mennesker har et sug etter skjønnhet og en større himmel over seg. Dra til en støvete vestafrikansk landsby der geitene er like magre som menneskene, og du vil møte barn som har laget både kongledyr og biler av fyrstikkesker. De ler like hjertelig som mine gjorde mens de lekte med sine dyre, butikkjøpte leker.
Blir du lenge nok, vil du også få høre eventyr og myter som egner seg like godt for barn og voksne, og ved viktige anledninger kan du glede deg over å vugge, danse, lytte og smile til suggererende, melankolsk, usigelig vakker vestafrikansk musikk.
Denne musikken, fortellingene, barnas lek og mye annet som ikke bidrar til økonomisk vekst, skapes av mennesker som ikke har noe valg. Livet hadde blitt tomt uten.
Maslow tok feil fordi han så bort fra at behovet for mening er like grunnleggende som behovet for mat og drikke.
Behovet for mening
Spør en religiøs om det ikke hadde lønt seg å starte en fiskeoljefabrikk i stedet for å bygge en kirke. Eller spør en amatørgitarist om han ikke burde klippe håret og få seg en jobb i stedet for å spille i et band som ikke ligger an til å bli det neste Led Zeppelin, eller en amatørkokk om hun ikke burde spare den tiden hun bruker på å lage en perfekt paella valenciana og i stedet slenge en frossen lasagne i stekeovnen!
Maslow tok feil fordi han så bort fra at behovet for mening er like grunnleggende som behovet for mat og drikke. Et liv uten musikk ville ikke være til å holde ut for de fleste av oss. Jeg ville ha visnet på under et døgn. Taliban visste hva de gjorde da de forbød musikk forrige gang de tok kvelertak på Afghanistan.
Selv om våre politikere har dårligere utdannelse enn de har påstått, er de smarte nok til å skjønne hva de gjør når de prioriterer uskjønn og sjelløs økonomisk vekst, som ødelegger naturen og fremmedgjør mennesker, foran det som ikke kan måles, altså alt som utvider verden, fargelegger omgivelsene, sprer et dryss av magisk støv, vekker oss og minner om at alt kunne ha vært annerledes.
Vi har ikke råd, sier de i Norge. Nei, de har vel ikke det. I motsetning til landsbyfolket i Mali og Malaysia.
