Kulturdeltagelse kan øke sannsynligheten for et godt og langt liv
Helseeffektene av fysisk aktivitet er godt dokumentert og godt kjent blant befolkningen, men visste du at også deltagelse i kulturelle aktiviteter kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse, og økt levealder?
Av Alexandra Dahlen
Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært en stor økning i studier som har sett nærmere på sammenhengen mellom kunst og helse. Resultatene viser at deltagelse i kunst- og kulturaktiviteter kan bidra til økt livskvalitet og levealder, bidra til å redusere stress og angst, og forbedre mental helse og velvære.
I WHO-rapporten: «What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?”, er det referert til over 900 publikasjoner i perioden 2000-2019 som dekker over 3000 studier med fokus på hvordan kunst og kultur kan påvirke helse, livskvalitet og dødelighet. «Rapporten er den hittil mest omfattende kunnskapsoppsummeringen av kultur og helse som omfatter kliniske- og epidemiologiske studier. Den viser til at deltagelse i kulturelle aktiviteter kan være positivt for vår psykiske helse», sier ph.d. Bente Irene Løkken.
Fakta
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har som formål å bidra til at det utvikles og benyttes kulturelle virkemidler systematisk i helse- og omsorgsfeltet. Senteret er organisert som et partnerskap mellom HUNT Forskningssenter (NTNU), Helse Nord-Trøndelag, Levanger kommune, Nord universitet og Trøndelag fylkeskommune.
Kulturelt aktive opplever bedre helse
Bente Irene Løkken disputerte i april 2023 med avhandlingen «Kulturdeltagelse i et folkehelseperspektiv. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)», hvor hun så nærmere på sammenhengen mellom kulturdeltagelse, sykelighet og dødelighet.
Løkken forteller at hennes forskningsresultat tyder på at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere risiko for dødelighet totalt, og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom, enn de som ikke deltar. Resultatene viser også at menn som deltar i kulturelle aktiviteter har færre fastlegekonsultasjoner, sammenlignet med menn som ikke deltar.
I avhandlingen har Løkken analysert data fra den tredje HUNT-undersøkelsen. Tidligere studier ved HUNT har også sett på sammenhengen mellom helse og kultur: «Vi ser også samme positive sammenheng blant unge, knyttet til deltagelse i fritids- og kulturaktiviteter. I studier fra HUNT finner vi en positiv sammenheng mellom deltagelse og god selvopplevd helse, tilfredshet og selvfølelse, og mindre angst og depresjonssymptomer», forteller førsteamanuensis Vegar Rangul, og legger til at: «Vi har også en studie som kan indikere at hos jenter, kan deltagelse i kulturelle aktiviteter beskytte mot overdreven vektøkning i voksen alder».
«Fremtidig folkehelsepolitikk bør legge til rette for økt kulturdeltagelse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet»
Kreativ og reseptiv kulturdeltagelse
De fleste publikasjonene som er nevnt i WHO rapporten har sett på kreativ kulturdeltagelse. Reseptiv kulturdeltagelse er betydelig mindre studert, og det er få studier som har sett samlet på kreativ og reseptiv kulturdeltagelse. Forskjellen mellom kreativ og reseptiv kulturdeltagelse er at man i en kreativ kulturdeltagelse er aktiv f.eks. danser, synger, spiller et instrument eller deltar i menighetsarbeid. I reseptiv kulturdeltagelse er personene publikum. For eksempel når man går på museum, konsert, teater, eller er til stede ved et idrettsarrangement, forklarer Løkken. I sin avhandling har hun sett både på kreativ og reseptiv kulturdeltagelse.
Kulturdeltagelse, helse og
kjønnsforskjeller
I Løkkens avhandling viste forskningsresultatene en positiv sammenheng mellom kreativ deltagelse og redusert dødelighet for både kvinner og menn. «Menn hadde 31 % lavere risiko for dødelighet ved deltakelse i kreative aktiviteter èn eller færre ganger i uken. Denne risikoen ble ikke betydelig lavere ved økende ukentlig deltagelsesfrekvens», forklarer Løkken og fortsetter: «Hos kvinner så vi derimot at risikoen for dødelighet ble redusert når antall kreative kulturelle aktiviteter per uke økte. Fra en eller færre aktiviteter i uka til to eller flere kulturaktiviteter gikk prosenten fra 29 % til 38 % lavere risiko for dødelighet hos kvinner.» Kjønnsforskjellene er også synlig for kulturdeltakelse som publikum (reseptiv deltakelse). Menn som deltok i ulike reseptive aktiviteter, hadde lavere risiko for dødelighet og kreftrelatert død, og færre konsultasjoner hos fastlege.
Folkehelsepolitikken må legge til rette for økt kulturdeltagelse
Viktige målsettinger for folkehelse i Norge er flere leveår med god helse og livskvalitet, og reduserte sosiale helseforskjeller. «Med en folkehelse som preges av økende helseforskjeller, og økt press på helsetjenestene kreves det en dreining mot forebyggende og helsefremmende fokus», sier Bente Irene Løkken som ønsker å utfordre de politiske beslutningstakerne. – «Den kunnskapen som har kommet fram gjennom forskning de siste årene bør føre til at fremtidig folkehelsepolitikk legger til rette for økt kulturdeltagelse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Deltagelse i kulturelle aktiviteter bør bli en reell mulighet for hele befolkningen, uavhengig av sosioøkonomiske levekår».
Doktorgradsavhandling: Kulturdeltagelse i et folkehelseperspektiv
Anbefaling: HØR EPISODEN OM ÅFJORD
FYLKESPODDEN
Anbefaling:
JOHN COLTRAINE
