Hva gjør musikk?
Musikken har en plass i kommunale samfunnsplaner. Kunnskap om musikkens betydning i menneskers liv kan gi et godt grunnlag for bygging av gode samfunn.
Av Simen Lagesen Krogstie
Kultur kommer fra latinske «cultura» som betyr å «dyrke» og «pleie». «Vanligst er det å snakke om kultur i forbindelse med tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre hos mennesker» skriver Store norske leksikon. Dyrken og pleien har forskjellig form og uttrykk gjennom menneskelige kommunikasjons- og uttrykksformer som musikk, dans, teater, litteratur, bildekunst m.m. Som musikkterapeut er det meg mest nærliggende å skrive om musikken. Ikke som i instrumentell bruk av musikk, men som i ren menneskelig bruk av musikk.
Musikk mellom oss
Allerede få måneder før vi fødes er vi klare til å oppleve lyd, gjennom magen til mor. Jeg sang selv til min sønn før han ble født, den samme sangen hver kveld. Jeg kunne etter hvert merke aktivitet gjennom magen til moren når jeg sang. Da gutten var kommet til verden, lå han der med lukkede øyne. Jeg sang sangen vår, øynene hans åpnet seg og blikket og kroppen søkte ivrig lydkilden.
Det er forskning og teorier som støtter at vi mennesker har en medfødt evne til å kommunisere musikalsk. I begynnelsen av livet skjer denne kommunikasjonen gjerne ved at mennesker deler emosjonell mening gjennom musikalske virkemiddel som stemme, puls, rytme, gester og bevegelse. Som små lærer vi de musikalske virkemidlene å kjenne, speile dem, kopiere, spille videre på og svare på i samspill med viktige nære personer. Vi legger mening i denne kommunikasjonen, øver på å imitere stemmer rundt oss, og etter hvert utvikler vi også et verbalt språk.
Musikalsk kommunikasjon er en del av livet vårt, og som tiden går, endrer vi bruken av den. Mange barn er i barnehage, og der er musikken til stede og brukes til å ramme inn og markere endringer i dagen. Det er morgensanger, bordvers, til samlinger, lek og dans. På kvelden synger vi godnatt-sanger. Hensikten med dette er å gi ro. I ungdomsårene endres bruken igjen. Identitet skapes, sosiale bånd utenfor familien knyttes fortsatt, og hele veien er musikken med. Noen lytter, andre lager musikk. Musikken setter stemning til livet og representerer noe vi kjenner oss igjen i. Etter hvert dominerer hverdagsbruken av musikk livene våre, slik som ved husvask, når vi skal transportere oss selv mellom hjem og jobb, når vi skal trene, til middag, til kvelds. Og hele tiden er musikken til stede under høytider, markeringer som bursdagsfeiringer, bryllup, gravferd, nasjonaldag m.m.
Fakta
Simen Lagesen Krogstie er musikkterapeut og seniorrådgiver i Vestland fylkeskommune
Musikkens psykologiske, sosial og fysiologiske virkninger
Musikk har flere virkninger på oss som mennesker. Psykologiske virkninger kan være opplevelse av velvære og eufori. Musikk kan være med å «farge» tanker, følelser og omverden. Også opplevelse av tid kan endres ved opplevelse av musikk. Musikk kan være til hjelp for å håndtere vanskelige følelser. Du kan sette på en sang som gjør at du får utløp for både sinne og tristhet, eller for å gjøre vonde følelser lettere å bære. Musikk virker samlende for mennesker på en måte som bidrar til ro, følelse av trygghet og ikke å oppleve seg så alene med følelsene. Å lytte til musikk som en selv liker kan være en fin måte å «koble seg på seg selv» på. Låtskriving er for eksempel en fin måte å ytre noe på i en godtatt kommunikasjonsform.
Musikk er samlende. Tar vi en titt på nasjonaldagen ser vi hvordan nasjonalsangen representerer vår nasjonale identitet og gjør at en hel nasjon synger sammen. Det gir en fellesskapsfølelse lik den opplevelsen som publikum på en konsert også kan kjenne.
Musikk kan påvirke blodtrykk og hjertefrekvens der fellesnevneren for disse er rytme. En rolig sang kan få kroppen til å slappe av, mens en sang du misliker sterkt kan få hjertet til å akselerere da dette kan aktivere en fryktrespons. Både ro og frysninger er andre kroppslige opplevelser som musikk kan gi deg som på mange måter reduserer stress. På den andre siden kan det oppleves veldig stressende med musikk når du ikke vil at den skal være der. I begge tilfeller gjør musikken noe med oss.
«Musikk virker samlende for mennesker på en måte som bidrar til ro, følelse av trygghet og ikke å oppleve seg så alene med følelsene»
Musikkens betydning i samfunnsbygging.
Hvilken betydning kan musikken ha i samfunnsbygging? Jeg tenker at det først og fremst er viktig å ta på alvor hvordan musikken er med oss hele livet og hvilke virkninger den har på oss. Jeg tenker at det i samfunnsplanlegging, for alle deler av samfunnet, kan være nyttig å legge til rette for at vi har tilgang på musikk.
Musikk kan ha stor innvirkning på trivsel og utvikling i lokalsamfunn. Den gir estetisk nytelse, men har også egenskaper som spille en rolle i å bygge inkluderende og sosialt bærekraftige samfunn. Musikk har en unik egenskap når det gjelder å samle folk. Konserter, lokale musikkarrangementer og festivaler gir mulighet til å oppleve fellesskap. Det bidrar til en følelse av tilhørighet og styrker samhørigheten i samfunnet. Ved å inkludere musikk i våre samfunnsplaner legger vi til rette for naturlige møteplasser der naboer og andre innbyggere møtes og deler opplevelser sammen. Et musikkmiljø kan gi fordeler for barn og unge i sin oppvekst da musikk kan påvirke kognitive og sosiale ferdigheter, og fremmer kreativ og skapende tenkning. Tilgang til øvingslokaler, instrumenter og musikkfaglige personer bør derfor inkluderes i kommunale samfunnsplaner. Deltakelse i musikk og annen kultur er helsefremmende. Verdens helseorganisasjon (WHO, 2019) viser i en rapport hvordan kunstformer kan bidrar til å motvirke sykdom og bedre livskvalitet og foreslår at kultur- og helsesektoren bør samarbeide mer. Bente Iren Løkken foreslår i sin doktogradsavhandling (2023) at folkehelsepolitikken må legge til rette for økt deltakelse i kultur
Dersom en kommune i forebyggende arbeid, rehabilitering og behandling tilrettelegger for bruk av musikk, kan kommunen bidra til bedre helse for innbyggerne. Kultursektoren kan på denne måten være med å avlaste helsevesenet. Musikk gir fremfor alt gode, meningsfulle og fellesskapsbyggende opplevelser til beste for mennesket og samfunnet.
Referanser:
Are Brean og Geir Olve Skeie, 2021: Musikk og hjernen – om musikkens magiske kraft fantastiske virkning på hjernen. Cappelen Damm.
Bente Irene Løkken, 2023: Engagement in cultural activity and public health. Doktoravhandling ved NTNU.
Daisy Fancourt and Saoirse Finn, 2019: What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review, Health Evidence Network synthesis report, No. 67.
Trygve Aasgard, 2006: Musikk og helse. Cappelen Damm akademisk.
Anbefaling: HØR EPISODEN OM ÅFJORD
FYLKESPODDEN
Anbefaling:
JOHN COLTRAINE
