Estetikk, Anestesi og Samfunn
Estetikk er en måte å tenke og snakke om det vi sanser. Anestesi slukker sansene, og bevisstheten, midlertidig. Oppstillingen av varer i en butikk er en utstilling på samme måte som malerier i et galleri; en sanselig opplevelse. Hvis vi skal gjøre opplevelsen av samfunnet som vi lever i begripelig for hverandre, så krever det både en praktisk og en estetisk bevissthet – det motsatte av anestesi
Av Johan Fredrik Urnes
Alt vi gjør har estetiske aspekter ved seg. Utformingen av brukergrensesnittet til et excel-ark, et gitarriff av Torstein Flakne, teksten i et saksfremlegg for kommunestyret, et maleri av Håkon Gullvåg eller skrujernet til en elektriker og ellers alt som mennesker skaper – uten unntak – har et estetisk uttrykk. Riktignok omgås vi mange menneskeskapte ting først og fremst som bruksgjenstander snarere enn som estetiske objekter, sånn som excel-ark, saksfremlegg og skrujern for eksempel, men opplevelsen av disse tingene utgjør noe mer og noe annet enn en kalkylene i excel-arket, det forståelige saksfremlegget og de fastskrudde lampene.
Når de estetiske kvalitetene ved slike ting sjelden er tema i samtalene våre, så kommer ikke det av at de ikke er viktige. Det kommer for det første av at vi til de grader tar disse kvalitetene for gitt, og derfor ikke legger merke til dem. For det andre kommer det av at språket vi har for å snakke om disse kvalitetene, og dermed evnene vi har til å vurdere dem, har liten plass i offentligheten og i skoleverket. Det skorter både på opplæring og mengdetrening.
Fakta
Johan Fredrik Urnes, tegneserietegner og rockesanger, er utdannet medieviter fra Universitetet i Bergen. Han har tidligere jobbet bl.a. som museumspedagog, høgskulelektor i kunst-, mediefag og kulturprosjektledelse. For tiden arbeider han som seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune
Hva snakker vi om? Og er det så viktig?
Ofte kan man få inntrykk av at estetikk handler om stygt og pent, behag og ubehag, personlige dommer om dette og hint som ikke krever noen begrunnelse. Grunnleggende opplæring i estetikk bør inneholde en forklaring i stil med at «estetikk er læren om erkjennelse gjennom sansene». Det vil si at det estetiske er det vi forstår ved å sanse noe – før vi setter ord på det vi ser, hører, lukter, føler og smaker, og på den måten prøver å gjøre vår oppfatning begripelig for andre. (Denne forståelsen av estetikk er et forferdelig fortettet sammendrag av tankene til den tyske 1700-tallsfilosofen Alexander G. Baumgarten.) En erfaren håndverker som ser på et skrujern, kan, uten at noen sier det til henne/ham, si noe om kvaliteten på stålet, hvor mye det er blitt brukt, hvem som har produsert det, om det egner seg til arbeidsoperasjonen hun/han har foran seg, og i et større perspektiv; på hvilken måte dette skrujernet og tilsvarende skrujern påvirker håndverkerens individuelle liv og samfunnet som helhet – enten det er et godt skrujern, som kanskje fører til et snev av begeistring i jobben, eller et dårlig som kan føre til frustrasjon, mas og forsinkelser. Håndverkeren som erfarer disse tingene hver dag, oppfatter dette på et øyeblikk, og det er ikke nødvendig å si det høyt for å få montert den lampen i det tannlegekontoret. Allikevel inngår aspekter som dette i skrujernets estetiske uttrykk. Håndverkerens evne til å fortelle med ord, evnen til å tolke skrujernet hviler for det første på erfaringen med den praktiske bruken av skrujern, og i neste omgang på erfaringen i oversette skrujernets estetiske uttrykk til talt eller skrevet språk. Det er i prinsippet det samme som kritikere i kulturlivet gjør. For en håndverker kan den språklige delen av denne sammensatte kompetansen være viktig for eksempel når sjefen tar til orde for radikale innsparinger i forbindelse med verktøyinvesteringer.
«Håndverkeren som erfarer disse tingene hver dag, oppfatter dette på et øyeblikk, og det er ikke nødvendig å si det høyt for å få montert den lampen i tannlegekontoret.»
Anestesi – kan vi stole på arkitekter som ikke kan danse?
Samfunnet vårt er innrettet slik at vi vanligvis oppfatter bruksgjenstander og estetiske objekter som forskjellige ting: Biler skal transportere oss – en danseforestilling skal vi se på. Men de av oss som drar ut for å kjøpe en bil, vil raskt oppdage at biler også er omhyggelig designede utstillingsgjenstander som uten videre også kan fungere som rent estetiske objekter, og veianleggene rundt om i landskapet kanskje enda mer; Storseisundbrua i Atlanterhavsveien omtales av mange, tilsynelatende irrelevant; vi skal tross alt bare fra A til B, som «Verdens vakreste bilvei».
Når vi ser «Skal vi danse» på TV, eller en musikal, for ikke å snakke om hvis vi danser selv, så bidrar dette til å skjerpe bevisstheten vi har om hvordan én og flere menneskekropper beveger seg, og hvordan betingelsene for disse bevegelsene forandres med antall mennesker i rommet, areal og egenskaper ved gulvet.
At skillet mellom bruksgjenstander og estetiske objekter ofte er uklart snakker vi sjelden om. Det beror nok delvis på at de estetiske sidene av en sak oppfattes som selvsagte, men kanskje mest på at vi mangler trening – både praktisk og språklig – i å gjøre de estetiske sidene av en sak begripelige for hverandre. En arkitekt, lege, lærer eller en hvilken som helst yrkesutøver som er øvet i å forstå menneskekroppens bevegelser gjennom dans, har en bevissthet om kropp og tredimensjonalitet som vil være en styrke i nær sagt et hvilket som helst samfunnsområde.
At vi i den grad er lite trenet i å snakke om disse tingene, og at «det estetiske feltet» eller «kunst og kultur» gjerne oppfattes som et samfunnsområde der først og fremst barn og unge eller profesjonelle utøvere og kritikere skal utfolde seg, mens vi andre kan «slappe av» og «lade batteriene» (for å prestere i andre, «seriøse», felt), kan føre til at offentligheten råker ut i en form for anestesi – bedøvelse eller nummenhet: Ordet estetikk har vi fått fra gammelgresk, aisthesis «den kunnskap som kommer gjennom sansene». De sjeldne og skrinne samtalene vi har om det estetiske i hverdagen og samfunnet, kan forlede oss til å tro at det ikke er noe – eller bare ganske lite – der. Det hviler i så fall på manglende bevissthet – på anestesi.
Johan Fredriks anbefalte lytting: (en sang om vaskemaskinen hennes)
KATE BUSH
