Å skape noe nytt som har verdi - koblingen mellom kreativitet og livskvalitet
Er det sammenheng mellom kreativitet og livskvalitet? Deltakere i kreative prosesser sier de blir kjent med egne ressurser og at deltakelsen gir økt opplevelse av mening, mer håp og optimisme. Er potensialet for å bruke kreative prosesser i helsefremmende arbeid fullt ut forstått i måten vi rigger samfunnet i dag?
Av Helga Synnevåg Løvoll og Wenche Torrissen
Hvilken betydning har kreativitet og kreative aktiviteter for at vi mennesker skal ha det bra og leve gode, meningsfulle liv? Dette spørsmålet stilte vi oss ved å undersøke fellesnevnere i to konkrete prosjekt der målgruppen var personer som opplevde hverdagsutfordringer og som oppsøkte hjelpetjenester. Det ene prosjektet var et teaterprosjekt og det andre var en pilegrimsvandring på den klassiske ruta Camino de la Santiago i Spania. Det var frivillig for deltakerne både å være med på disse prosjektene og om de ønsket å delta i forskningen. Samtykker ble gitt.
Bakgrunnen for studien var en nysgjerrighet for å få mer innsikt i den økende forståelsen av betydningen kreativitet og kreative aktiviteter har i forholdet til livskvalitet. Hvordan berører begrep som ‘kreativitet’ og ‘livskvalitet’ hverandre? Begge disse begrepene er komplekse, og det er ingen enighet om hvordan disse best kan defineres. I den senere tid har det også kommet en del kritikk knyttet til at tolkninger kan bære med seg vestlige, individualistiske og kommersielle forståelser. Essensen og potensialet av koplingen mellom kreativitet og livskvalitet er dermed ikke fullt ut forstått.
I vår undersøkelse intervjuet vi deltakerne og vi tolket materialet med henblikk på å la informantene løfte fram aspekter som handlet om å skape noe nytt som de opplevde som verdi. Det skapende elementet er i dette tilfellet orientert mot å være i en prosess som leder fram til et nytt perspektiv eller en ny oppdagelse for deltakerne som var involvert. I de to prosjektene tolket vi disse forholdene ‘nedenfra og opp’ og deretter drøftet vi likheter og forskjeller med de to ulike prosjektene som ble tilbudt for den aktuelle målgruppen.
Fakta
Helga S. Løvoll har bakgrunn fra friluftsliv og er tilsatt ved Høgskulen i Volda. Wenche Torrissen har bakgrunn fra teater og er tilsatt ved samme sted og ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Begge er forskere med tverrfaglig inngang og sterkt orientert mot forskning på livskvalitet.
«Det er viktig å nevne at disse utviklingsmetodene ikke gir seg selv, men gjennom dedikerte, tålmodige og engasjerte tilretteleggere og ikke minst: muligheten til å delta.»
Ingredienser i livskvalitet
Det første prosjektet var knyttet til det å lage forestillinger basert på egne, undertrykkende situasjoner, inspirert av teaterpedagogen Augusto Boal. I dette tilfelle ble rusomsorg knyttet til teater og psykososialt arbeid. Alle seks skuespillere ble intervjuet. De positive endringene som deltakerne opplevde, kunne sammenfattes i «å skape noe nytt som har verdi for andre». Dette ble videre identifisert gjennom seks gjennomgående temaer: Personlig vekst og utvikling, opplevelse av mening i livet, mestring av livet, positive relasjoner til andre, selvaspekt/ det å se seg selv og sin historie i et nytt lys og medborgerskap/ ha en stemme i samfunnet. Alle disse fem tema er ingredienser i vår livskvalitetsforståelse.
Det andre prosjektet var knyttet til gjennomføringen av den 320 km lange pilegrimsruta i Spania. Deltakerne hadde ulik bakgrunn, inkludert rus og kriminalitet. Mentale og fysiske forberedelser var gjort i forkant. Ni deltakere gikk hele ruta, mens to var med på siste del. I analysen som knytter kreativitets- og livskvalitetstema sammen, ble seks temaer identifisert: Selvinnsikt, tilstedeværelse, samhørighet, å være seg selv, opplevelser på selve turen og optimisme.
Disse to prosjektene har svært ulike kontekster – en scene i det første tilfellet og en strekning i natur- og kulturmiljø i sommertemperatur i det andre tilfellet. Prosjektene har likevel viktige fellesnevnere som det å bli kjent med egne ressurser. Deltakelsen ga mulighet til å perspektivere egen rolle og bli mer trygg på å gå inn i andre identitetskonstruksjoner. Det å leke viste seg å være svært essensielt for en positiv utvikling i begge prosjektene. Deltakelsen ga økt opplevelse av mening og ga mer håp og optimisme.
Samlet sett ser vi at deltakelsen i disse aktivitetene hadde fokus på selve aktiviteten underveis. Samtidig ser vi en tydelig effekt av at deltakelsen har påvirket den enkelte sitt syn på seg selv og sine egne fremtidige utviklingsmuligheter. Det skjer altså en sammensmeltning av å være i en kreativ prosess og en utvikling av livskvalitet. Det er viktig å nevne at disse utviklingsmulighetene ikke gir seg selv, men gjennom dedikerte, tålmodige og engasjerte tilretteleggere og ikke minst: muligheten til å delta. Potensialet for å bruke kreative prosesser for å styrke livskvaliteten er ikke fullt ut forstått i måten vi rigger samfunnet i dag.
Kilder
Løvoll, H.S. & Torrissen, W. (2020). Kunsten å gå. Pilegrimsvandring og subjektiv livskvalitet. Nordic Journal of Arts, Culture and Health, 2(2), 122-129. https://doi.org/10.18261/issn.253-7913-2020-02-04
Torrissen, W. & Løvoll, H.S. (2022). Å skape noe nytt som har verdi: Betydningen av kreativitet for økt livskvalitet. I Hjorthol, G., Løvoll, H.S., Oltedal, E. & Sørbø, J.I. (Red), Stemma og stilla i musikk og litteratur. Festskrift til Magnar Aam (s. 255-284). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.158
Torrissen, W., Stålem, E.S., Krogseth, C., Olsen, T. & Scheele, H. (2017). «Den blå timen»:act2 Forumteater, demokrati og helse. I I.K. Heggstad, B. Rasmussen & R.G. Gjærum (Red.) Drama og teater: Marginalitet, etnisititet og helse. Fagbokforlaget
