Kulturminner - menneskeskapte spor i landskapet
Kulturminner er alle spor etter folk før oss. De forteller bruddstykker om aktiviteter fra de første menneskene trakk sine kanoer i land langs kysten av Norge for rundt 12000 år siden til dagens flerkulturelle samfunn og levemåte.
Av Kristin Prestvold
Kulturminner er alt fra den minste lille pilspiss på en gammel boplass fra steinalderen, gravrøyser og –hauger delvis skjult av trær og busker, gammetufter etter reinnomadene i innlandet, bygninger, maskiner og teknisk utstyr som står igjen etter gruvedrift og mineralutvinning til bilen du leverte til opphugging i går. Kulturminner er alt fra kaffekoppen på bordet til kafeen på hjørnet, fra mormors symaskin til tekstilindustriens byggverk. Alle har sine egne historier å fortelle. Noen av fortellingene har etterlatt seg fysiske spor i landskapet, andre har etterlatt seg spor i form av tradisjoner, tro og hendelser, enkelte har ikke etterlatt seg noe.
Noen kulturminner er enkle å forstå, andre trenger forklaring. Noen kan være vanskelige å få øye på, andre kan vekke undring, irritasjon og sinne. Kulturminner kan være skjulte, svake og nesten utviskede spor i landskapet. De kan være ruiner, falleferdige bygninger og bygninger som stadig er i bruk. Kulturminner er også etterlatt maskineri og teknisk utstyr, solide konstruksjoner eller miljøgifter og rester etter tung industri. Bak de fysiske sporene er historiene om folk og levd liv. Sett i sammenheng med landskapet, gir kulturminnene en menneskelig dimensjon til omgivelsene som bidrar sterkt til opplevelsen.
Fakta
Kristin Prestvold er utdannet arkeolog med historie og sosialantropologi i fagkretsen. Hun fokuserer på kulturminner som møteplasser mellom mennesker, og jobber til daglig med formidling, attraksjonsutvikling og opplevelser av kulturminner i Trøndelag fylkeskommune. Prestvold har skrevet flere kulturhistoriske reiseguider til Svalbard, og boka Oppdag Vesterled om det nordlige Skottland, Orknøyene og Shetland. Hun er opptatt av kulturminnenes kraft som historiefortellere, og har i flere år guidet kulturhistoriske reiser til øyene vest for Skottland.
Arkeologiske kulturminner
Arkeologiske kulturminner (fornminner) er våre eldste kulturminner. Dette er kulturminner fra istidens slutt i Norge og fram til 1537, et tidsrom på over 11.000 år.
Disse kulturminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven. Å være automatisk fredet betyr at det ikke er nødvendig med et vedtak for å frede kulturminnet. De er fredet, uansett om de er oppdaget og registrert – eller ikke.
Sett i sammenheng med landskapet, gir kulturminnene en menneskelig dimensjon til omgivelsene som bidrar sterkt til opplevelsen.
Ingen vet hvor mange automatisk fredete kulturminner vi har i Norge. De vanligste arkeologiske kulturminnene i utmarka er boplasser fra steinalderen, jernvinneanlegg fra århundrene rundt vår tidsregning og fram til og med middelalder, kullgroper, fangstanlegg, kull- og tjæremiler samt rydningsrøyser som kan spenne over et tidsrom på rundt 2000 år fram til vår nære fortid. Forskjellige typer fangstanlegg og fangstgroper for rein og elg er den vanligste kulturminnetypen i fjellet og fjellbygdene. I sentrale jordbruksstrøk og på kysten finner vi spor etter boplasser som hus, ildsteder og kokegroper fra stein-, bronse- og jernalder, helleristninger, gravhauger og gravfelt, bygdeborger og middelalderkirker. Blant mye annet. Mange av disse kulturminnene er usynlige for det blotte øyet der de ligger skjult under markoverflaten, under vann eller er overgrodd av vegetasjon.
Kulturminnenes plass i lovverket
Nasjonale mål for arbeidet med vern av kulturminner er nedfelt i en rekke lover, rundskriv, utredninger, stortingsproposisjoner og stortingsmeldinger samt rikspolitiske retningslinjer. Plan- og bygningsloven og kulturminneloven står i en overordnet posisjon.
Kulturminneloven
Kulturminnevernets virksomhet knyttet til vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er først og fremst regulert etter kulturminneloven (KML). KML er en særlov. Det innebærer at kulturminnelovens formål skal veie tyngst når det fattes vedtak etter annen lov som berører kulturminner.
Det er fylkeskommunen som forvalter kulturminneloven i første instans. Fylkeskommunene har også ansvaret for skjøtsel, bevaring og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. Å forvalte kulturminnene og kulturarven i fylket er fylkeskommunens samfunnsoppdrag. Vi arbeider aktivt for å bidra til at arkeologiske kulturminner sikres i et langsiktig perspektiv. Dette gjør vi på mange måter, blant annet gjennom aktiv bruk av bestemmelsene i plan og bygningsloven og tidlig involvering i planprosesser som minimerer konflikter. Bruk og utvikling av teknologiske hjelpemidler som blant annet georadar, laserskanning og satelittbasert miljøovervåking bidrar til at det regionale forvaltningsapparatet kan føre en tydelig og forutsigbar forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i tråd med nasjonale føringer.
Kulturminner – skapere av identitet og historie
Mange kulturminner og kulturmiljøer har en viktig plass i lokalsamfunnet og betyr mye for nærmiljøet og interessen blant innbyggerne. De bidrar til å skape attraktive og gode tettsteder, skaper identitet og fremmer næringsutvikling. Trøndelag fylkeskommune satser på gode måter å tilrettelegge kulturminnene. Å jobbe med kulturminner som verdifulle ressurser i samfunnet, handler i stor grad om å gjøre prioriterte kulturminner tilgjengelig og formidle deres betydning. Lokal forankring og kommunenes engasjement og interesse for sine egne kulturminner er sentralt i arbeidet. Samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og lag og organisasjoner skaper iver og entusiasme for å tilrettelegge og gjøre tilgjengelig unike kulturminner i det trønderske landskapet.
Vi setter spor etter oss, og sporene ligger overalt i landskapet. Vi kaller dem kulturminner siden de er skapt av mennesker og det samfunnet vi er en del av – til enhver tid og på alle steder. Kulturminnene forteller historier fra fortiden og om oss. Minner fra tidligere tider og fra i går. Alle de fysiske og mentale trådene i veven som former og gjør deg til det mennesket du er. Fascinasjonen og nysgjerrigheten ligger i øvelsen å nærme seg menneskene som gikk i landskapet før oss; komme inn i levd liv gjennom tusenårene. Jeg lar meg engasjere, og trives med å gå på de samme stiene folk har gått på i tusenvis av år før meg.