Arkitekters arbeidsmetode
Arkitekter møter en rekke problemstillinger i arbeidet med å utforme bygg eller grupper av bygg i byer, bygder og landskap. Denne fremstillingen vil gi en skisse av hvordan arkitekter arbeider, først og fremst med enkeltbygninger.
Av Eivind Kasa
Arkitektur egner seg i liten grad for standardisering. Foto: Eivind Kasa
Hver byggeoppgave er unik
Arkitekter møter oftest en oppdragsgiver som ønsker et bygg. Dette bygget er gjerne en representant for en mer allmenn type bygg som en bolig, et teater, en kirke eller et kjøpesenter. De ulike typene har en historie som er felles for alle slike bygg. Arkitekter har kunnskap om dette. Samtidig er hver enkelt oppdragsgiver og hver enkelt byggeoppgave unik. Arkitektur egner seg ofte i overraskende liten grad for standardisering. Arkitekten må finne ut hva nettopp den enkelte oppdragsgiver og byggeoppgaven krever. Arkitekten kan med sine kunnskaper og erfaring også se muligheter oppdragsgiveren ikke har sett selv. Dette kan noen ganger føre til at byggeoppgaven defineres helt på nytt slik at oppdragsgiver får et bedre resultat enn en tidligere hadde tenkt seg.
Den enkelte byggeoppgaven er knyttet til en konkret tomt. Tomten er et stykke land som oftest står i både naturlige og kulturelle sammenhenger. De siste omfatter både lokale bebygde omgivelser og konkrete menneskelige, sosiale og kulturelle kontekster. Dette gjør hver byggeoppgave unik. Arkitekter må derfor ikke bare finne tomtens særegne egenart, dens orden og kvaliteter, men også de sosiale og kulturelle sammenhengene den står i for å finne muligheter og begrensninger for hva en kan gjøre. Arkitekten kan spille videre på de mulighetene tomten legger opp til, men også innføre noe nytt som skaper en helt ny situasjon. Samspillet med tomten er grunnleggende for å få arkitekturverket til å bli vellykket.
Samspillet med tomten er grunnleggende for arkitekturverket. Foto: Eivind Kasa
Stedet og det sosiale er det mest grunnleggende
For å planlegge et bygg på en bestemt tomt, må arkitekten gjøre seg helt konkrete tanker om hvilken gruppe av mennesker bygget skal tjene, det livet de lever, og hvilke enkelthandlinger det består av. De konkrete enkelthandlingene og handlingsmønstrene bygget skal tjene, både i enkeltrom og i bygningen som helhet, konkretiserer arkitektene i et såkalt «program». Dette er tenkt tredimensjonalt. Det angir arealer som er nødvendige i kvadratmeter, men det er viktig å huske at handlinger trenger rom, noen ganger lave og noen ganger høye. En vesentlig utfordring for utformingen er derfor å skape en volummessig helhet, hvor alle deler spiller sammen på en naturlig og helhetlig måte.
Mange tenker på arkitektur først og fremst som et teknisk fag. Stedet og det sosiale er imidlertid mer grunnleggende. Først når dette er klarlagt, kan huset bygges.
Når programmet er fastlagt, er det nødvendig å finne ut hvilken rekkefølge handlinger og rom naturlig kommer i. Disse springer ut av livet i den konkrete sosiale gruppen som bygget skal tjene, enkeltmenneskers spontane liv, men også roller, organisasjoner og samfunnsinstitusjoner. Særlig er arkitekten opptatt av mønstrene som danner seg i folks liv. Når arkitektene har føyd sammen rom i en naturlig rekkefølge, og denne er sett i sammenheng med tomten og situasjonen bygget skal reises i, sier vi at det er utviklet et «arkitektonisk konsept». Det er kjernen i arkitekturprosjektet og utgangpunktet for å utforme konkrete plantegninger.
Mange tenker på arkitektur først og fremst som et teknisk fag. Stedet og det sosiale er imidlertid mer grunnleggende. Først når dette er klarlagt, kan huset bygges. Arkitekten må løse tekniske og økonomiske spørsmål som for eksempel hvordan grunnforholdene er på tomten, hva de tillater av konstruksjoner, hva som er økonomisk mulig å gjennomføre. Arkitektene velger bygningsmaterialer og disse materialene gir konstruksjonsmetoder for reisningen av bygget. Arkitektene velger imidlertid ikke bare ut fra tekniske og økonomiske hensyn, men for å få bygget til å bidra med noe spesielt i den sammenhengen det står i, natur eller bebygde omgivelser, sosialt og kulturelt – også gjennom sine materialer og konstruksjoner.
Fakta
Eivind Kasa er førsteamanuensis i Estetisk kommunikasjon ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU. Estetisk kommunikasjon omfatter teori og historie innenfor arkitektur, kunst og design. Ved NTNU har Kasa blant annet bygd opp Eksperter i team-kurset «Arkitektur for ikke arkitekter».
Kultur og estetikk er mer enn stygt og pent
Kultur og estetikk er aspekt som er med helt fra begynnelsen av. Estetikkbegrepet dreier seg om mye mer enn «stygt og pent». Bygninger skal tjene menneskers liv. Arkitekturestetikken tar derfor utgangspunkt i hvordan vi som mennesker opplever å være et sted, og hvordan vi opplever omgivelsene våre. Det har med sansemessige opplevelser å gjøre, men også hvordan vi lever våre liv sammen, våre verdier og til og med vår forståelse av verden. Målet for det estetiske arbeidet er å lage steder hvor dette er gjort synlig på en måte som gjør stedet til et sted hvor det er «godt å være».
Situasjonene arkitektene jobber i er ofte uoversiktlige, i den forstand at det er en uendelighet av ulike faktorer som er relevante. Arkitekter gjør derfor en skisse for å komme i dialog med situasjonen. Den synliggjør sammenhenger, muligheter og begrensningen, også de en kanskje ikke har sett før. På grunnlag av skissen ser arkitekten eller oppdragsgiveren kanskje at det er nødvendig å gjøre et nytt og forbedret utkast. Dermed dreier arkitektens arbeide seg ikke bare om å anvende kunnskap på situasjonen, men gjennom dialog med den konkrete byggeoppgaven og det konkrete stedet å finne den unike helheten som hver enkelt situasjon krever. Dette er en prosess som oftest går gjennom mange faser.
Arkitektens arbeid er altså ikke en lineær prosess. I enkelte tilfeller kan et prosjekt som har kommet langt, føre til at en oppdager viktige forhold en ikke har sett tidligere som gjør det nødvendig å gå tilbake igjen og revurdere grunnforutsetningene for prosjektet.
Bygninger skal tjene menneskers liv. Foto: Zdravko Živanović
Nasjonal arkitekturstrategi Rom for kvalitet
Regjeringens nasjonale arkitekturstrategi ble lagt frem i juni 2025. Regjeringens ambisjon er at vi sammen skal forvalte og utvikle arkitektur med varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter. Dette er arkitekturstrategiens fire innsatsområder.
